Guide

Finn forståelse og støtte i våre trygge fellesskap

I et vennlig støttemiljø møter du andre som kjenner igjen det du går gjennom. Her kan du dele dine tanker, utfordringer og gleder med mennesker som virkelig forstår.

Publisert den Sist oppdatert den

Visuell Introduksjon

svart-hvitt skisse av en mann
personens venstre hånd på lilla stoff
en gruppe mennesker med hendene sammen
en gruppe barn som leker rundt en rød stol
person med sølvering og hvit langermet skjorte
en gruppe mennesker som legger hendene sammen
en gruppe mennesker som holder hender
Photo by Iwaria Inc. on Unsplash
Hender er sammenflettet og viser støtte og tilknytning.
En gruppe mennesker som står ved siden av hverandre og holder hender
Photo by Mark Agard on Unsplash
Folk med ulik hudfarge som dunker knyttnevene i en sirkel.
sirkel av mennesker som sitter på stoler i en gresskledd åker
person som gir en ring til en annen hånd om dagen
mann i hvit t-skjorte som holder barnet i hånden
en gruppe mennesker som holder hender
person med sølvfarget rundt analogt armbåndsur
fugleperspektiv av en mann og kvinne som holder hender
to jenter som sitter på bakken og tegner på et ark
en gruppe hender som holder hverandre
Photo by Iwaria Inc. on Unsplash
en gruppe mennesker som står i en sirkel
Photo by sayan Nath on Unsplash
en gruppe gafler arrangert i en sirkel
Photo by Michaela St on Unsplash

Forventning

Jeg hadde hørt mye om støttegrupper, men var litt usikker på om det var noe for meg egentlig. Tanken på å sitte i en sirkel med fremmede og snakke om personlige ting gjorde meg engstelig. Men likevel, etter en lang periode der jeg følte meg misforstått, bestemte jeg meg for å prøve. Jeg fant en gruppe som møttes på det lokale helsehuset hver tirsdag kveld.

På vei til det første møtet kjente jeg hvordan magen knyttet seg sammen. Hva om jeg ikke passet inn? Hvis de andre syntes mine bekymringer var ubetydelige? Jeg satt litt i bilen utenfor og så på klokken. Fem minutter på. Et dyp pust, og så gikk jeg inn døren.

Fordypelse

Lukten av ferskbrent kaffe og lyden av lavmælte samtaler møtte meg da jeg åpnet døren. Et koselig rom med store vinduer, der kveldslyset falt innover stolene som sto i en sirkel. Gruppelederen, en vennlig dame i 50-årene med et varmt smil, kom meg i møte. Hun ønsket meg velkommen og sa at det var fint at jeg kom, og de andre i rommet smilte vennlig.

Da det ble min tur til å fortelle, merket jeg at stemmen min skalv litt. Men det som skjedde deretter, overrasket meg fullstendig. Hodene rundt meg nikket anerkjennende. En av de andre sa at det kjentes veldig kjent. I løpet av kvelden gikk det opp for meg at jeg satt med mennesker som virkelig forsto. Vi lo sammen av de absurde situasjonene vi hadde vært i, og noen ganger var det tårer også. Men alltid var det en trygg følelse i rommet, en forståelse som ikke trengte forklaringer.

Refleksjon

På vei hjem den kvelden kjente jeg en lettelse jeg ikke hadde opplevd på lenge. Det var som om en tung børre var løftet av skuldrene mine. For første gang på svært lenge følte jeg meg sett og forstått, ikke bare hørt.

Nå, flere møter senere, har jeg ikke bare funnet støtte - jeg har funnet et fellesskap. En plass der jeg kan være meg selv, uten å måtte forklare eller unnskylde mine følelser. Å se andre vokse og utvikle seg har vært like verdifullt som den hjelpen jeg selv har fått. Det å vite at vi er sammen om dette, har gitt meg en ny styrke og et håp om at ting virkelig kan bli bedre.

Å møte andre som virkelig forstår dine utfordringer kan være uvurderlig. I støttegruppen er det ingen som rynker på nesa av det du forteller - de vet akkurat hvordan det er.
Gjennom å dele dine erfaringer og hjelpe andre, bygger du opp selvtilliten og følelsen av at du faktisk har noe verdifullt å bidra med.
Når du hører om hvordan andre har taklet lignende utfordringer, får du et helt nytt utvalg av verktøy å ta i bruk i din egen hverdag.
I støttegruppen møter du mennesker som forstår deg på et helt annet nivå enn venner og familie kanskje kan. Disse menneskene blir ofte en viktig støtte i hverdagen.
Her trenger du ikke å stå på stas eller ha på deg et maskespill. Du kan være deg selv, med alle dine tanker og følelser, uten å bli dømt.
Gjennom å høre andres historier får du ofte et klarere bilde av din egen situasjon. Noen ganger er det lettere å se løsninger når det gjelder andres utfordringer.
Å se andre ta skritt fremover kan være utrolig motiverende. Det viser at forandring er mulig, også for deg.
  1. Søk opp støttegrupper i ditt nærområde gjennom fastlegen, helsestasjonen eller på nett
  2. Ta kontakt med gruppelederen for en uforpliktende prat før første gang - de er vant til nye fjes og gleder seg til å høre fra deg
  3. Bestem deg for å gi det en ærlig sjanse med minst 3-4 møter - det tar tid å føle seg helt komfortabel
  4. Begynn med å dele mindre historier for å bygge tillit, og øk gradvis åpenheten etter hvert som du føler deg tryggere
  5. Vær nysgjerrig og still spørsmål - ingen forventer at du skal vite alt, og alle var nybegynnere en gang
  6. Husk å ta vare på deg selv underveis - det er helt greit å ta en pause eller gå ut en stund hvis det blir for mye
  7. Vurder å bli med i en fast gruppe over tid - jo mer du investerer i relasjonene, jo mer får du igjen
  • Åpent sinn for å lytte og dele
  • Respekt for andres grenser og erfaringer
  • Forpliktelse til taushetsløfte
  • Vilje til å møte opp jevnlig
  • Forståelse for at gruppen ikke erstatter profesjonell behandling

Våre støttegrupper følger etiske retningslinjer for trygge møter. Alt som deles i gruppen, blir i gruppen. Dersom du trenger akutt hjelp, kontakt legevakten eller akutten ved nærmeste sykehus.

En god støttegruppe bør føles som et trygt og varmt sted å være. Det er helt normalt å føle seg litt engstelig før første gang, men etter noen møter bør du føle at du kan slappe mer av. Hvis du er usikker, er det lurt å snakke med gruppelederen først - de er der for å hjelpe deg med å finne ut om det er riktig for deg.
Det er helt normalt å bli rørt under møtene. Gruppene er vant til dette, og det er helt greit å ta en pause eller gå ut en stund hvis du trenger det. Mange opplever faktisk at det er en lettelse å kunne gråte eller vise følelser uten at noen blir ukomfortable. Du bestemmer helt selv hvor mye du vil dele, og når.
De fleste støttegrupper er gratis eller har et symbolsk beløp for å dekke lokale og kaffe. Noen spesialiserte grupper kan ha et moderat medlemskontingent, men dette vil alltid være klart opplyst om på forhånd. Er du i tvil, spør gjerne gruppelederen.
De fleste møter varer mellom 1,5 til 2 timer. Det er vanlig med en fast struktur som inkluderer en runde der alle får si noe, et hovedtema for dagen, og avslutning. Mange grupper har også en liten pause midt i deres det serveres kaffe og noe enkelt å spise.
Konfidensialitet er et helt grunnleggende prinsipp i alle støttegrupper. Det forventes at alt som deles i gruppen, blir i gruppen. Mange opplever faktisk at det er beroligende å møte noen de kjenner, da det kan føles tryggere. Men det er helt greit å ta en prat med gruppelederen hvis du føler deg ukomfortabel.
Selvfølgelig! Det er helt greit å bare komme og høre på ditt første møte. Du bestemmer helt selv når og om du vil dele noe. De fleste føler seg mer komfortable med å åpne seg etter å ha vært med noen ganger. Ingen forventer at du skal dele dypt personlige ting med en gang.
Mens terapi ledes av en fagperson som gir behandling, er støttegrupper et likemannstilbud der deltakerne støtter hverandre. Gruppen er ikke ment som erstatning for profesjonell hjelp, men som et tilleggstilbud. Mange opplever at de får utbytte av begge deler.
For å få mest mulig ut av deltakelsen anbefales jevnlig deltakelse. Mange grupper møtes med jevne mellomrom. Det er ofte bedre å komme jevnlig over tid enn å komme veldig ofte i en kort periode og så slutte. Men det viktigste er at det passer for deg - det er bedre å komme litt enn ikke i det hele tatt.
Det er helt normalt å føle seg litt utenfor i starten. Gi det noen møter på prøve før du bestemmer deg. Husk at det finnes ulike typer grupper med ulik dynamikk - det kan være verdt å prøve en annen gruppe hvis den første ikke føltes helt riktig. Noen ganger handler det bare om å finne rett gruppe for deg.
Det er ofte best å vurdere hva som passer for den enkelte. Noen grupper er spesielt for enkeltpersoner, mens andre kan være åpne for pårørende. Det kan være lurt å starte alene for å bygge egne relasjoner i gruppen.
Det er helt forståelig å måtte melde forfall av og til. Det er fint å gi beskjed til gruppelederen hvis du vet at du ikke kan komme, men det er ikke noe krav. Gruppen fortsetter uten deg, og du er alltid velkommen tilbake til neste gang. Mange grupper har også en e-postliste eller en lukket Facebook-gruppe der de holder hverandre oppdatert.
Ja, mange grupper setter stor pris på at mer erfarne medlemmer deler sine positive erfaringer. Din vei kan være en uvurderlig inspirasjon for andre som er tidligere i prosessen. Ofte er det også slik at man fortsetter å få støtte selv om man har det bedre - det er en myte at man bare trenger hjelp når det er aller verst. Mange opplever at de fortsetter å få mye ut av å være med selv når de har det bra.

Bli med i et støttende fellesskap og opplev forståelsen du fortjener