Klassisk dans - Utforsk den tidløse kunsten

Forventning

Jeg sto utenfor et dansestudio i typisk norsk kveldstemning og så på lyset som strømmet ut fra de høye vinduene. Hjertet banket da jeg tenkte på at jeg snart skulle prøve meg på klassisk dans for aller første gang. Jeg hadde alltid drømt om å føle meg like lett og grasiøs som danserne jeg hadde sett på profesjonelle forestillinger.

På vei inn klemte jeg hardt om den nye danseposen min. Den luktet fortsatt ny av stoff og lær. Jeg hadde kjøpt et par enkle ballettsko i en lokal dansesjappe, og de knirket fornemt mot linoleumsgulvet da jeg gikk mot garderoben. Hva om jeg var for gammel til å begynne? Hva om alle andre i klassen var unge jenter som hadde danset siden de var små?

Fordypelse

Da jeg kom inn i salen, slo en varm duft av treverk og svette meg i møte. Lyden av en gitarversjon av Grieg's "Morgenstemning" fylte rommet. Instruktøren, en høyreist dame med en stram flette nedover ryggen, smilte varmt og vinket meg til meg plass ved baren.

"Først skal vi varme opp," sa hun med en stemme som var myk som fjellvann. Jeg fulgte hennes bevegelser så godt jeg kunne, men følte meg klossete som en bjørn i et glasshus. Så skjedde det noe magisk. Da vi skulle gjøre en enkel kombinasjon over gulvet, glemte jeg fullstendig at det var noen andre i rommet.

Jeg hørte skoene mine dunke mot parketten i takt med musikken. Kjølig luft strømmet inn gjennom vinduet og kjøllet den svette pannen. Plutselig forsto jeg hva min gamle bestemor mente når hun sa at dans var som å snakke uten ord. Jeg var ikke lenger bare en kontoransatt - jeg var en del av noe større, noe vakrere.

Refleksjon

Etter timen satt jeg på gulvet og pustet tungt. Musklene verket på en god måte, og jeg kunne nesten kjenne blodet suse gjennom årene. Jeg hadde aldri sett for meg at noe kunne føles så anstrengende og så givende på en gang.

På vei ut av bygningen la jeg merke til at holdningen min var blitt rettere, nesten som om en usynlig tråd dro meg opp fra toppen av hodet. Jeg smilte for meg selv da jeg gikk forbi speilet i inngangshallen. Kanskje var det ikke for sent likevel? Kanskje kunne jeg, en helt vanlig person, lære meg å danse?

Neste morgen våknet jeg med stive muskler, men også med en følelse av stolthet jeg ikke hadde kjent siden barneskolen. Jeg hadde tatt det første skrittet - eller rettere sagt, det første plié. Og det eneste jeg angret på, var at jeg ikke hadde begynt før.

1. Finn et egnet nybegynnerkurs i nærheten av deg. Sjekk lokale kulturskoler eller dansestudioer i ditt nærområde.
2. Skaff deg grunnleggende utstyr: et par gode ballettsko og tights som sitter tett til kroppen. Spør instruktøren om anbefalinger.
3. Begynn med grunnleggende oppvarmingsøvelser for å unngå skader. Mange norske danseskoler tilbyr gratis prøvetimer.
4. Lær de fem grunnleggende fotstillingene i ballett. Det er som å lære alfabetet før du kan lese.
5. Øv på å holde riktig kroppsstilling og armeposisjoner foran speil. Det er lett å lære seg feil, så få hjelp av en faglært.
6. Vær tålmodig med deg selv og feir små fremskritt. Husk at selv de beste danserne begynte et sted.
7. Vurder å delta på en dansesommerleir for å komme raskere framover.

• Praktisk dansetøy og sko som passer godt
• Rommelig danseplass med godt gulvunderlag
• Speil for å se og rette på teknikken
• Tålmodighet og et åpent sinn
• Vannflaske for å holde deg hydrert under trening
• Hårreim for å holde håret ute av ansiktet
• Et åpent hjerte for å lære noe nytt

Klassisk dans bør utføres under veiledning av en kvalifisert instruktør for å unngå skader. Vær oppmerksom på riktig oppvarming og avslapping. Tilpass øvelsene etter hva som føles riktig for deg. Ved tidligere skader eller helseproblemer, konsulter en fysioterapeut eller lege før oppstart. Mange norske danseskoler tilbyr tilpasset undervisning for ulike behov og ferdighetsnivåer.